21.10.2026

Formuesskatt: Dette bør eiere vurdere før årsskiftet

Årsskiftet nærmer seg, og for eiere av unoterte selskaper kan det være verdt å kontrollere formuesverdiene allerede nå. I enkelte tilfeller kan tiltak som gjennomføres før årsskiftet gi en lavere skattemessig formuesverdi.

Særlig for familieeide konsern, selskaper som har gjennomført større investeringer eller andre endringer i løpet av året, samt eiendomsselskaper, kan det være grunn til å ta en ekstra gjennomgang før året er slutt.

En kapitalendring kan endre verdsettelsestidspunktet

Utgangspunktet er at formuesverdi i personlige aksjonærers skattemelding, settes til aksjenes skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret.

Dersom man gjennomfører en kapitalendring i løpet av året, vil imidlertid formuesverdsettelsestidspunktet for aksjene endres til 31. desember i inntektsåret.

Dette gir for mange en mulighet til å velge det laveste formuesverdsettelsestidspunktet, ved å beslutte og gjennomføre en kapitalendring frem til nyttår hvis man ønsker å bruke formuesverdien ved årets utgang i stedet for årets inngang.

Reglene er praktisk begrunnet; siden selskapene har frist for å levere skattemelding senere enn privatpersoner, har man ikke nødvendigvis selskapets formuesverdi per 31. desember tilgjengelig på det tidspunktet man som aksjonær skal levere sin personlige skattemelding. Derfor bruker man i utgangspunktet fjorårets formuesverdi for selskapet, men siden dette kan slå svært feil ut når det har skjedd kapitalendringer, har man unntak for disse tilfellene.

Ved å gjøre kapitalendring får man en «riktigere» formuesverdi, og derfor bør gjennomskjæringsrisikoen være lav. Hvis man skal være helt sikker, bør man imidlertid unngå symbolske kapitalendringer . En kapitalendring på kr 30 000 – tilsvarende minste mulige aksjekapital – har i denne sammenhengen blitt ansett for å være tilstrekkelig, og det finnes ingen gjennomskjæringspraksis på dette området.

Kapitalendringer må være registrert før årsskiftet for å få slik effekt. For kapitalnedsettelser er en litt sent ute (fristen for å melde kapitalnedsettelse i foretaksregisteret gikk ut 5. oktober), mens kapitalforhøyelser kan besluttes og meldes til godt ut i november.

Dette bør dere se nærmere på før årsskiftet

Det kan være lurt å simulere formuesverdiene nå. Da  kan man avdekke forhold som fører til unødvendig høy formuesverdi, og fortsatt rekke å gjøre noe med det før årsskiftet.

Det kan blant annet være aktuelt å se nærmere på formuesverdien dersom selskapet eller konsernet:

  • Har selskaper med negativ skattemessig formuesverdi. Dette gjelder typisk fordi gjelden er høyere enn de skattemessige verdiene. Aksjer kan aldri ha lavere formuesverdi enn null, og hvor et datterselskap har negativ formuesverdi vil den negative verdien ikke komme til fradrag i positiv formuesverdi hos andre konsernselskaper. Ved en kapitalforhøyelse med kontantinnskudd eller konvertering av gjeld, kan man ofte utligne den negative formuesverdien, og dermed få redusert formuesverdi for de ultimate eierne.
  • Har gjennomført store kapitalinvesteringer i løpet av året. Da kan det være gode grunner for at beregnet formuesverdi er redusert.
  • Har tilbakebetalt innbetalt kapital. Da er det viktig å ha kontroll på at denne kapitalen ikke inkluderes i formuesskattegrunnlaget for både aksjonæren privat (basert på eks. bank per 31.12) og gjennom selskapet dersom det ikke i samme år er gjennomført en kapitalendring.
  • Har finansinvesteringer som har beveget seg betydelig i verdi gjennom året. Dette bør hensyntas ved vurdering av tidspunkt for formuesverdi. Merk at det i statsbudsjettet for 2027 er foreslått at også aksjer notert på Euronext Growth skal verdsettes basert på markedskurs (som for aksjer notert på hovedlisten).
  • Eier eiendom hvor skattemessig formuesverdi etter sjablongreglene er høyere enn markedsverdien. Verdien kan da settes til dokumentert markedsverdi, typisk ved en takst.

For eiendom bør man også passe på at det ikke inngår noen inntektskomponenter i den leieinntekten som kapitaliseres, som ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget. Det klassiske eksemplet er felleskostnader, som åpenbart ikke skal inngå, men det kan nok også tenkes andre elementer i en leiekontrakt som ikke skal ansees som en del av den leien som kapitaliseres etter sjablongreglene.

Disse tiltakene må planlegges og gjennomføres før årsskiftet dersom effekten skal komme med i årets skattemelding.

Næringseiendom: Økt kalkulasjonsfaktor kan gi lavere formuesverdier

Kalkulasjonsfaktoren som benyttes til å kapitalisere opp leieinntektene og finne skattemessig formuesverdi for utleid næringseiendom, fastsettes hvert år basert på årsgjennomsnittet for 10-årige statsobligasjoner, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng i de fire største byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) og 6 prosentpoeng i resten av landet.

I 2025 var kalkulasjonsfaktoren hhv. 0,090 (altså tilsvarende 9,0 % yield) og 0,100 (tilsvarende 10,0 % yield).

Så langt i 2026 har renten på 10-årige statsobligasjon ligget høyere enn i 2025, slik at i skrivende stund ligger kalkulasjonsfaktoren an til å bli hhv. 0,093 (tilsvarende 9,3 % yield) og 0,103 (tilsvarende 10,3 % yield) for 2026.

Dette utgjør ikke voldsomt store endringer i prosent, men på store eiendomsverdier kan det likevel innebære ganske mange millioner i endret formuesverdi. Det er fortsatt noen måneder med rentedager igjen før endelig kalkulasjonsfaktor for 2026 er klar (men da er det for sent å få endret verdsettelsestidspunktet).

For selskaper og eiere som kjenner seg igjen i ett eller flere av punktene over, kan det være hensiktsmessig å beregne formuesverdiene før årsskiftet og vurdere om det finnes tiltak som bør gjennomføres.

Kontakt oss

Ta gjerne kontakt med oss for bistand til å beregne formuesverdiene eller vurdere hvilke grep som kan være aktuelle før årsskiftet.

Partner | Advokat | Skatt

Kent Hodne

khodne@cedra.no +47 902 30 567

Partner | Advokat

Morten Hereng Christophersen

mchristophersen@cedra.no +47 41 93 36 50