07.10.2026
Artikkelforfatter: Anders Ranum Ekås
Les alle våre vurderinger av årets statsbudsjett
Regjeringen foreslår flere endringer i SkatteFUNN-regelverket for å styrke kontrollen med ordningen og redusere risikoen for misbruk. Forslagene kan få betydning for når bedrifter starter prosjekter, hvordan konsern må planlegge forskningsaktiviteter, og hvilke utenlandske kostnader som gir støtte. Endringene foreslås fra inntektsåret 2027, med overgangsregler for enkelte allerede godkjente prosjekter.
SkatteFUNN gir i dag et skattefradrag på 19 prosent av godkjente forsknings- og utviklingskostnader, innenfor et kostnadsgrunnlag på inntil 25 millioner kroner per skattyter og inntektsår. I Prop. 1 LS (2026–2027) foreslås fire sentrale endringer som bedrifter med slike prosjekter bør kjenne til.
I dag kan kostnader pådratt før prosjektet godkjennes av Forskningsrådet inngå i fradragsgrunnlaget, dersom godkjenningen gis i samme inntektsår. Søknader mottatt før 1. september er garantert realitetsbehandling innen årets utløp. I praksis er man sikret for alle kostnader i søknadsåret, om søknaden mottas av forskningsrådet innen 1. september og godkjennes innen samme år.
Ordningen samler mange søknader rundt garantifristen, selv om prosjektene ofte starter i januar. Ifølge departementet øker dette risikoen for at timelister og annen dokumentasjon utarbeides i ettertid. Det kan da bli vanskeligere å kontrollere om kostnadene faktisk gjelder forskningsprosjektet. Forskningsrådets veiledning kommer dessuten ofte sent i prosjektforløpet.
Regjeringen vil oppheve garantifristen og bare gi fradrag for kostnader pådratt fra prosjektgodkjenningen. Dette skal også gjelde når godkjenning gis etter klage på avslag. Fradragsrammen skal avkortes forholdsmessig når prosjektet ikke løper hele kalenderåret, slik at en forskyvning av prosjektperioden ikke gir flere fulle årsrammer. Prosjekter godkjent før 1. januar 2027 foreslås skjermet av overgangsregler.
Forslaget skal gi bedre dokumentasjon fra start og jevnere søknadsinngang. Tidlig søknad og planlegging av prosjektstart blir viktigere for bedriftene.
I dag har hvert konsernselskap som utgangspunkt en egen kostnadsramme på 25 millioner kroner. Prosjekter med innbyrdes sammenheng skal likevel behandles som ett prosjekt med felles ramme. Vurderingen av slik sammenheng er skjønnsmessig og krevende å kontrollere. Reglene kan også gi insentiver til å fordele forskningsaktivitet mellom flere selskaper for å oppnå mer støtte.
Regjeringen foreslår derfor en samlet ramme på 25 millioner kroner for konsernet. Med en fradragssats på 19 prosent tilsvarer en full årsramme maksimalt 4,75 millioner kroner i skattefradrag, før eventuelle andre begrensninger. Konserntilknytningen skal vurderes ved årsslutt. Departementet legger opp til en forskriftsdefinisjon basert på eierskap som gir mer enn 50 prosent av stemmene, direkte eller gjennom datterselskaper. Også konsern med utenlandsk morselskap skal omfattes.
En felles ramme erstatter den skjønnsmessige regelen om sammenheng mellom prosjekter. Konsernene må samordne kravene, og revisor skal kontrollere at rammen overholdes.
Prosjekter godkjent før 1. januar 2027 foreslås unntatt fra den nye konsernrammen. Konsernets samlede kostnadsgrunnlag kan derfor overstige 25 millioner kroner i overgangsperioden, men grensen for den enkelte skattyter består. Overgangsreglene kan få virkning til og med 2029.
En konsernramme vil motvirke tilpasninger, men reduserer også støtten til selvstendige forskningsprosjekter. Forslaget er derfor en reell innstramming i støtteordningen, ikke bare et kontrolltiltak.
Etter dagens regler gir kjøp av FoU-tjenester fra foretak utenfor EØS ikke rett til SkatteFUNN-fradrag dersom Norge verken har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med landet. Begrunnelsen er kontrollhensyn; manglende mulighet for informasjonsutveksling kan vanskeliggjøre kontrollen og åpne for misbruk.
Begrensningen gjelder imidlertid ikke andre kostnadstyper, som kjøp av varer, rettigheter og lisenser eller lønnskostnader pådratt i utlandet.
Departementet mener dette skillet er svakt begrunnet. Behovet for å kontrollere at kostnadene er reelle og relevante, er etter departementets syn det samme uavhengig av kostnadstype.
Forslaget innebærer derfor at den geografiske begrensningen utvides til å omfatte alle typer SkatteFUNN-kostnader. For avtaler med utenlandske foretak fremhever departementet at det avgjørende er hvor avtalemotparten er skattemessig hjemmehørende. Endringen skal sikre lik behandling av kostnader og avskjære støtte i tilfeller der kontrollmulighetene anses utilstrekkelige.
Forskningsrådet vurderer prosjektenes FoU-innhold, mens Skatteetaten kontrollerer kostnadene og beregner fradraget. Opplysningene er underlagt taushetsplikt, men det finnes en forskriftshjemmel som åpner for informasjonsutveksling. Usikkerhet om rekkevidden har ført til at delingen i hovedsak skjer ved kontroll av konkrete prosjekter.
Dette begrenser muligheten til å oppdage risikomønstre på tvers av prosjekter og foretak. Regjeringen foreslår derfor å utvide lovhjemmelen slik at departementet kan gi forskrift om deling til forvaltning og kontroll av ordningen, også uten en konkret kontrollsak. Departementet legger opp til løpende, systematisk deling uten forutgående forespørsel. Nærmere regler skal fastsettes i forskrift.
Bedre informasjonsflyt skal gjøre det lettere å identifisere blant annet rundfakturering (to eller flere foretak fakturerer hverandre for å øke fradragsgrunnlaget i Skattefunn, samtidig som nettoeffekten i resultatregnskapene blir tilsvarende null) og aktører med forhøyet risiko, og rette kontrollen mot disse tidligere. Tiltaket bygger i stor grad på opplysninger myndighetene allerede har. Samtidig berører utvidelsen personvern og rettssikkerhet. For deling av opplysninger om relevante straffbare forhold legger departementet opp til krav om en endelig avgjørelse og en femårsgrense. Taushetsplikten oppheves ikke generelt.
Dette fremstår som det mest direkte tiltaket mot misbruk, uten å redusere støtten til lovlig aktivitet.
I tillegg til lovendringene fastholder regjeringen forslag til endringer i forskriften til skatteloven. Disse gjelder opplysninger i søknaden, dokumentasjon av kostnader og behandlingen av inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter. Departementet vil fastsette forskriftsendringene i en egen prosess.
Det foreslås et krav om at søknaden skal inneholde opplysninger om prosjektpersonell. Kravet skal gi Forskningsrådet et bedre grunnlag for å vurdere prosjektet og bidra til å avdekke prosjekter uten reelt forsknings- og utviklingsinnhold.
Søknaden skal etter forslaget også inneholde en finansieringsplan som er godkjent av styret. SkatteFUNN dekker inntil 19 prosent av prosjektkostnadene, og planen skal sannsynliggjøre hvordan resten finansieres. Formålet er å styrke internkontrollen og begrense muligheten for å motta støtte uten egen ressursinnsats.
Det foreslås videre strengere dokumentasjonskrav for SkatteFUNN-kostnader til nærstående. Tiltaket retter seg mot et identifisert risikoområde og skal gjøre det lettere å kontrollere at kostnadene er reelle og knyttet til prosjektet.
Regjeringen foreslår å oppheve avkortningsregelen for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter. Endringen innebærer at slike inntekter ikke lenger skal redusere grunnlaget for SkatteFUNN-støtte etter denne særregelen. Dette kan forenkle ordningen og legge bedre til rette for kommersiell utprøving underveis i forsknings- og utviklingsarbeidet.
Det er gode grunner til å styrke kontrollen med SkatteFUNN. Forslagene om geografisk begrensning av fradragsretten og utvidet informasjonsdeling fremstår som godt begrunnede og målrettede tiltak. Som flere høringsinstanser understreker, forutsetter tiltakene tydelig veiledning og forsvarlige rammer for personvern og informasjonssikkerhet.
Forslaget om fradragsrett først fra godkjenning er mer problematisk. Det innebærer at Forskningsrådets behandlingstid får direkte betydning for støttens omfang, og kan føre til at bedrifter utsetter prosjektstart. Bedre dokumentasjon og tidligere veiledning er viktige hensyn, men begrunner ikke nødvendigvis at bedriften skal bære hele risikoen ved saksbehandlingstiden. Fradragsrett fra søknadstidspunktet, betinget av senere godkjenning, fremstår som en bedre balanse mellom kontroll og forutsigbarhet.
Også konsernrammen går lenger enn å motvirke misbruk. Den reduserer støtten til konsern med reelt uavhengige forskningsprosjekter og en forretningsmessig begrunnet selskapsstruktur. Forslaget har også noen problematiske praktiske sider som fremhever at en enklere avgrensning ikke nødvendigvis gir en enklere ordning for bedriftene. Overgangsreglene demper virkningene for allerede godkjente prosjekter, men løser ikke disse utfordringene.
Regjeringen åpner samtidig for ytterligere endringer i SkatteFUNN og tar sikte på å sende mulige forslag på høring våren 2027. Den varslede utredningen skal styrke ordningens bidrag til økt FoU-innsats. Bedriftene bør ta høyde for at regelverket kan bli endret ytterligere, også gjennom nye innstramminger. Det gjør det viktig å ha oversikt over gjeldende vilkår og varslede endringer allerede når prosjektet planlegges.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av våre rådgivere.
/https%3A%2F%2Fcedra.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2026%2F07%2FJens-Aas.jpg)
/https%3A%2F%2Fcedra.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2026%2F07%2FKent-Hodne.jpg)